Praktiske detaljer

På denne siden vil vi fortelle litt om praktiske ting om bord i båten. Vi brukte 3 år før vi reiste fra Norge på å bli kjent med båten og utstyre den litt bedre. Vi trodde vi hadde tenkt på det meste. Der tok vi feil.

Forberedelser: Nå var vi så heldig å finne en båt som har vært på tur før. Så mye var allerede forbedret og utstyr montert. Men man vil jo sette sitt eget preg på skuta. Det første jeg gjorde når jeg fikk båten, var å gå i gang med en stor oppussing. Alt ble pusset og lakket. Samt puter ble trekket om og ny skumgummi ble byttet der det trengtes.

Da jeg først flyttet i båten tidlig på våren 2007 var det verken strøm eller vann på brygga. Så de første månedene levde jeg mer eller mindre som en "boms". Men dette ordnet seg etter vært. Det gikk ikke mange ukene før Tv-en kom ombord. Selv om man bor i båt må man jo slappe litt av på sofaen på kveldstid.

nede3

 

Når strømmen ble satt på, fant jeg ut at der ikke vare noen lader til batteriene. Solcellepanel og vindmøllen klarte ikke å lever nok strøm til at jeg kunne bruke det jeg ville. Så da måtte dette skaffes. Strømtilførselen til båten var heller ikke montert permanent, så her var det også en jobb å gjøre. For å holde varmen hadde jeg en Reflex diesel ovn. Denne fungerer utrolig bra, men fordelingen av varme var ikke så lett. 30 grader i byssa, mens resten av båten holdt 10-15 grader. Så da måtte jeg få montert noen panelovner. Som elektriker er jeg nøye på at ting skal se fint ut. Vanlige panelovner tar litt mye plass og ser ikke så veldig fine ut. Så da monterte jeg varmelister som er beregnet for montering under vinduer for å stoppe kulde ras. Disse varmer godt og bygger lite ut i rommet. Jeg vurderte lenge om jeg skulle monter vannvarme ombord. Men fant ut at dette kom til å koste veldig mye. Det er jo ikke kaldt når vi skal på tur.

nede

 

Ruta: Når vi satt i Norge og leste om andre som hadde seil på jordomseiling før oss, fant vi ut at vi ikke kunne planlegge for mye. Men vi satt opp en plan på 3 år og denne ble endret flere ganger. Lengden på 3 år har vi ikke endret men landene vi besøkte har endret seg litt. Vi seilet lenger inn i Biscaya bukta en planlagt og angret ikke på det. Vi droppet også Australia og seilte heller innom Mikronesia. Og de folkene vi traff der, har alene vært grunn nok til å seile jorda rundt. Vi prater noen ganger om en ”neste tur” med barn. Da blir det å kjøpe båt i Australia, eller området rundt der, og seile tilbake til Mikronesia og Asia. For så og selge båten der vi kjøpte den. En reise på et par år. Når dette skrives er vi på Palau og har enda over et år igjen av reisen. Planen kan fortsatt endres.

 

Finansiering: Vi hadde litt lån igjen på båten da vi reiste. Underveis blir kun rentene betalt. Vi hadde opprinelig tenkt at 120000,- for to personer i året burde holde i året, men fant ut underveis at 150000 ble mer realistisk. Europa og Caribien ble dyrere enn vi hadde tenkt, og det samme ble Stillehavet. Vi bodde i båten i 3 år før avreise og sparte mye på det. Vi fikk også med dette god erfaring på hva man trengte for å bo i båt. Totalt hva jordomseiling har kostet får vi summere når vi kommer hjem.

 

Forsikring: Vi hadde forsikring i Quality Maritime Insurance når vi reiste. Den holdt fram til munningen av den engelske kanal. Deretter gikk vi over til Pantaenius. Vi hadde kontakt med flere engelske selskaper. Men etter å ha lest flere innlegg på forumer rundt om på nettet skjønte vi at utbetalinger kunne bli vanskelig ved uhell. Så da gikk for det trygge. Pantaenius ble veldig dyrt etter vært og vi droppet kasko når vi seilte ut i Stillehavet. Resten av turen hjem skal vi kun ha ansvar fra samme selskap. Er verdien på båten over 1 mil bør man nok ha kasko. Men da har man vel mer å rutte med også.

 

Seil: To forrseil på rull og fullspilet storseil med 3 rev fulgte med båten. Genoaen var utslitt og måtte byttes i løpet av turen. Vi klarte å sy den sammen flere ganger og den er enda i bruk. Nytt seil fikk vi omsider bestilt i Panama fra USA. Supersailmakers hadde vi hørt leverte god kvalitet til en rimelig pris fra andre seilere, og vi bestilte nytt seil fra dem. Takkevære god dollarkurs kom seilet på nesten halv pris i forhold til Norge. I tillegg har vi stormfokk på eget stag, men dette har vi ikke brukt enda.

 

Motor: Vi har Volvo Penta som mange andre seilbåter. I Maggie står en 2003 T 43 hk med Maxprop propell. Den har svevet jevnt og trutt helt siden vi kjøpte båten. Ingen av oss er mekanikere, men litt har vi jo lært underveis. Olje og filterskift gjør vi etter ca 150 timer. Impeller blir bytter en gang i året. Ut over dette er det kun vanlig vedlikehold. Underveis har dynamoen røket én gang, og vakuumventilen på kjølevannet ble tett en gang. Viftereima røyk også en gang uten at vi merket dette. Heldigvis gikk det ikke lang tid før vi oppdaget feilen og ny ble montert. Motoren fungerte fint helt til vi kom til Cookos Keeling der den stoppet momentant en dag. Her fikk vi ut motoren og konstaterte at et lager til det ene stempelet var slitt og dermed godt varmt. Hva grunnen er til dette vet vi ikke. Men motoren ble satt sammen igjen og fikk dermed en liten totaloverhaling. Motoren i en Bostrøm er tilgjengelig fra begge sider og kan heises rett opp av cockpit brønnen vist den av en eller annen grunn må ut. Vi demonterte mye mens den enda var i motorrommet og kunne dermed løfte den lett inn i stuerommet der resten av overhalingen fant sted. Som skipper og mekanikker om bord ble læringskurven veldig bratt de to ukene vi brukte på reparasjonen. Motoren sviver i dag som ingen ting skulle ha hent. Håper dette fortsetter (bank i bordet).

 

Ankeret. Vi har et Spade anker som hovedanker og har aldrig hatt problemer. Dette ankeret sitter over alt. Når vi slipper det på sand har det gravd seg ned i løpet av få cm. Vi har seilt sammen med flere som må ankre både en og to ganger før de er fornøyd. Dette slipper vi. Vi har også et Bruce anker på hekken som vi nesten ikke har brukt siden Norge. Som reserve anker har vi også ett CQR anker. Dette har vi kun hatt fremme en gang da kjetting skjøten røyk på Påskeøya og vi mistet vårt spade anker for en ukes tid. Fant det heldig vist igjen,

 

Jolla med motor: Vi kjøpte en ny Aquaquick før vi reiste. I ettertid ser vi at vi skulle hatt en med fast bunn. En liten RIB tåler å bli dratt opp på en strand med litt korall steiner. Den planer også lettere. Vi har to motorer til båten. En liten 2 hester Honda og en ny 6 hester Yamaha. Begge er 4 taktere. De bruker lite bensin men er litt kresen på kvaliteten på bensinen. Dette fikk vi erfart flere ganger i Indonesia da den stoppet og forgasseren måtte renses. Mye dårlig bensin og diesel i disse områdene. Vi skulle nok også ønske oss en litt større motor en 6 hesteren. Den planer ikke når vi er flere en to i båten eller når vi skal ut å dykke med masse utstyr i jolla.  Når jolla ikke er i bruk, henger den i daviteren bak båten. Det er kun over Atlanteren og Indiske hav vi ikke har hatt den der. Vi føler også det er en sikkerhet og ha jolla hengende klar til bruk. Må vi gå i redningsflåten er jolla også veldig grei å ha med. Andre seiler vi har pratet med har Grab bagen og annet utstyr liggende klar i jolla når de seiler. Noen mener til og med at jolla er bedre enn redningsflåten. Men det kommer vel an på været der man seiler. Etter 4 år måtte vi bytte ut lille Gummi i Halifax. Siden vi ikke hadde så mange månder igjen av reisen kjøpte vi den biligst vi fant som 6 hesteren passet på. Den kostet 699$ og merket er Salter Watercraft. Den har fungert meget bra. Til og med som isbryter på Grønland.

 

Instrumenter: En liten oppsummering av instrumentene våre.

  • Cobra kartplotter med C-map kart, 2 stk. Fungerer utmerket. Sliter litt med tilkobling mot autopiltoen. Men her kan jo også feilen ligge i autopiloten.
  • Nasa AIS Radar. Har egen Vhf antenne til denne montert på targabøylen. Rekkevidden er redusert til 8 mil på grunn av høyden på antennen. Vi bruker kun alarmfunksjonen som er satt på 4 mil. Hadde ikke kjøpt denne modellen igjen.
  • Trimble GPS inne og utedel. Denne bruker vi lite. Har den som reserve vist de andre skulle ryke.
  • Nasa Battery Monitor. Et must. Man må ha kontroll på batteriene, og da er dette instrumentet perfekt. Her får man opp forbruk og lading. Samt Ah og % igjen på batteriene.
  • Target Navtex Pro. I Europa tikket det stadig inn meldinger. Etter det har det blitt lenger og lenger mellom hver gang. På Palau kom noen få meldinger om været i nordlige Stillehavet.
  • Icom VHF IC-M502. Standard Vhf med egen slave ute. God rekkevidde.
  • Icom SSB IC-M600. Kan ikke si så mye om SSBen. Vi bruker den sjelden eller aldri.
  • Autohelm Tridata. Standard knop og dybdemåler.
  • Autohelm vind. Må Kalibreres titt og ofte på vindretningen. Dette er noe som har kommet etter vi seilte ut i Stillehavet. Disse Autohelm instrumentene er jo noen år. Så det er vel på tide med en utskifting.
  • Silva 325 dybdemåler. Tror denne er fra når båten var ny. Fungerer på dybde fra 0 til 20 meter.
  • Raytheon Pathfinderr RL70C Radar og kartplotter. Brukes kun som radar i dag. Har kartbrikke for Norge men ikke resten. Den tar ikke c-map max brikker, og da må man jo ha med et hundretalls brikker. Radar er noen man nesten ikke kan seile uten. 
  • Raytheon ST5000+ autopilot – Har styrt hele veien fra Norge. Det kun inn og ut av havner at må vi styre selv. Har ikke fått det helt til å samarbeide med kartplotteren på tracking funksjonen. Men dette er ikke et must og den fungerer utmerket til det den skal. Har også vindror fra Sailomat, men dette har vi hatt pakket vekk store deler av turen. Ble kun brukt litt over Atlanteren. Over det Indiske hav brukte vi det nesten hele tiden da autopiloten ikke klarte mer. 

 

Kart: Når vi reiste fra Norge hadde vi c-map kartbrikker for hele turen. I tillegg hadde vi kart for hele turen på pc`en og papirkart til Caribien. Papirkartene brukte vi aldri så de sendte vi hjem. ”Alle” sier jo at vi må papirkart dersom strømmen skulle forsvinne ved et uhell. Skulle det skje, har vi backup og backup på backupen. Blant annet har vi gps og kart på pc`en som ligger i vanntett bag. Båten må gå ned dersom alt skulle svikte. Da har vi nok mye annet å tenke på.

 

Kommunikasjonsutstyr: Som alle andre har vi en Vhf og den blir brukt flittig. En fastmontert Icom med slave i cockpiten og en bærbar Cobra. I tillegg har vi også Icom SSB og Iridium 9555 satelittelefon. SSB`en bruker vi nesten aldri. Vi har kun testet den enkelte ganger for å se om den fungerer. Over det Indiske hav seilte vi sammen med flere båter som hadde SSB. Vi hadde da daglig kontakt med utveksling av posisjon og værmeldinger.   

Satelittelefonen bruker vi for det meste under seilas og steder vi ikke har internet. Da blir den brukt til mottak og sending av sms meldinger og til nedlasting av grib filer. I tillegg brukes den til å laste ned epost.  

Mobiltelefon har vi også, med norsk nummer. Den fungerer i de flest land men blir kun brukt til sms. Fra Fiji til Indonesia hadde vi ikke dekning i det hele tatt, og utenom det har vi hatt sporadisk dekning. Men selvfølgelig ikke når vi er ute og seiler.  

Internett og skype er det som blir mest brukt når vi er i land. Internet har vi hatt de fleste steder, men det koster penger og har nok blitt den posten i regnskapet som vi ikke hadde tenkt så mye over før vi reiste. En dag kommer det nok muligheter for Internet tilgang overalt der vi ferdes til en billig penge. 

Vi har også begge Iphone som brukes flittig. Det finnes i dag mange småprogrammer til båtbruk. Kartplotter, tidevanns tabeller, knuter, stjernebilder og andre hjelpemidler er lett å laste ned. Skype og epost er også enkelt og bruke. Generelt vil jeg si at kommunikasjonen mellom oss og de hjemme er veldig lett i dag. Vil noen ha kontakt med oss er det bare å ringe. Det hender vi sender postkort, men det er mer for kosen. Vi har jo hjemmesiden der vi forteller om våre opplevelser.   

 

Pc`en: Har blitt hjernen i båten. Brukes til alt. Vi kjøpte pc`en før vi reiste. Den er en liten sak som skal stå i stua ved siden av tv`en og går på 12 volt. Type multimedia pc. Skjermen er på 15 tommer som går på 12 volt, og er beregnet som tv i båt. Den har dvd spiller og antenne inntak, men den brukes kun til pc skjerm. Mus og tastatur er med USB kabel, da trådløse løsninger bruker små batterier som lades fort ut i en båt med fuktig luft.

På pc`en har vi Windows 7 og Linux. Linux versjonen er ferdig oppsatt med alle programmer som trengs i en båt. Det kan kjøres direkte fra en minnepenn eller fra harddisken. Systemet heter Navigatrix, og er gratis. Av programmer på pc`en bruker vi programpakken fra Windows som heter Windows Live til epost, bilde og videoredigering, skype som kommunikasjon med dem hjemme, zygrib og usgrib til værmelding og open cpn som kart plotter.  Vi har i den siste tiden også prøvd skyfile til e-post. Dette har vi ikke fått til og funger enda, men det er gratis og komprimerer e-posten veldig bra. I stedet har Iridium eget komprimerings program som heter Direct Internet 3.2. Her bruker vi bare en Gmail adresse og Windows Live Mail. Detter fungerer utmerket så lenge det ikke er store e-post som skal sendes eller mottas.

På pc`en er det et internt trådløst nettverkskort. Dette fungerer nok greit i et hus, men ikke om bord når antennen står noen hundre meter bort fra båten. Derfor har vi montert antenne fra Digital Yacht av type WL400. Den er montert på targabøylen, og USB kabelen er skjøtet én gang. Kabelen ble klippet slik at totallengen ikke blir for stor. Dette har fungert meget bra siden vi kjøpte den. Fordelen med denne type antenne er også at vi får inn nett som ligger flere hundre meter vekk. Er man heldig er noen av disse gratis. Et program som er greit å bruke når man vil dele internett tilgang er Connectify. Dette installeres på maskinen som har Internet og deretter har du ditt eget private nett som kan deles med hvem du vil.  

 

Strøm: Som de fleste andre båter, har vi også 12 volt om bord i Maggie. Vi har totalt 3 batteri banker. 315Ah i forbruksbanken, og 210Ah i en reservebank. Denne skal i utgangspunktet ikke brukes når vi seiler, men være mer som en backup dersom hovedbanken skulle ryke. Startbatteriet er egen bank, og brukes kun til start av motor. For og lade opp dette har vi flere muligheter. Når vi har landstrøm, blir alt ladet av 2 fastmonterte batteriladere på 230 volt. Men for det meste av tiden ligger vi for anker, og da har vi 2 stk solcelle paneler på 180w. Disse er fastmonter på targabøylen og lader opp mot 10 amper når solen er på sitt høyeste. I tillegg har vi også en vindmølle av typen Aerogen, hvor reklamen lover 6 amper ved 20 knop. Det har vi ikke helt klar å få til enda. Men den produserer bra med strøm så lenge det blåser over 20 knop. Vi har opplevd at den lader opp mot 20 amper, men da har det også blåst stiv kuling.

Vi har også montert en bensindrevet generator som står fastmontert i stuerommet. Vi kjøpte den meget billig på en auksjonsside på nettet før vi reiste. Den er luftkjølt så vi kan ikke bruke den for lenge om gangen. Men den leverer 2Kw så til og med vaffeljernet fungerer når den sviver. Eksosen slippes ut gjennom en dekkgjennomføring som brukes til varmeapparater. Eksosrøret er også isolert slik at mest mulig varme skal slipper ut gjennom eksosen. Klarer vi ikke å lade opp batteriene med noe av dette, så starter vi motoren. Her er det den original dynamoen på motoren som må stå for ladingen.

Når vi seiler har vi i tillegg en slepegenerator fra Aquair. Det er den typen med 20 meter tau, og en propell i enden. Denne leverer 1 amper pr knop, men må stoppes når vi seiler over 8 knop. Da planer propellen bak båten, og fungerer heller dårlig. Nå seiler ikke Maggie så ofte i denne ekstremfarten, men holder seg som regel på 6-7 knop, så da har vi nok strøm til både kjøleskapet og autopiloten.

 

Bøker: Nå man sitter hjemme og planlegger en jordomseiling, er alltid gøy å lese om andre som har seilt til de plassene du ønske å seile. I de siste årene har flere norske jordomseilere utgitt bøker. De bøkene vi har lest mest er sy Blaatur, Eventyrlig seilas og Round: bout 2 på 3 års bryllupsreise. Disse har seilt i nyere tid, og har masse bilder fra de stedene de stoppet. Noe som gjør det lettere for oss å velge de stedene vi vil stoppe. I tillegg er det også mange nettsider med god informasjon I tillegg til at vi har crusing guider for de fleste stedene.

 

Her er de vi har kjøpt til nå:

-          World Cruising Routes, World Cruising Destinations og World Cruising Handbook av Jimmy Cornell

-          Reeds Nautical Almanac 2010, Europa

-          Atlantic Spain and Portugal, Europa

-          Sailors guide to Windward Island, Vest India

-          Cruising Guide to Leeward Island, Vest India

-          The Panama Cruising guide, Panama

-          South Pacific Anchorage, Stillehavet

-          Landfalls of Paradise, Stillehavet

-          Southeast Asia Cruising Guide Volume 2, Asia

-          Palau Cruising Guide, Palau

-         Indian Ocean Cruising Guide av Rod Heikell, Indiske hav

 

Andre bøker:

-          The Cruisers Handbook of Fishing

-          Storm Tactics handbook av Lin og Larry Pardey

-          The Sailing Handbook av Hamlyn

-          Turseiling av Jon Winge

-          Illustrerte Seil og Riggtrim av Ivar Dedekam

-          Kystnavigasjon av Jon Winge

-          ABC for Atlanterhavsseilere av Trine Amalie Sjøvold

-          Håndbok for langturseilere 1 og 2 av Andreas Holo

-          Langtur - En praktisk bok for seilere av Jan E. Holvik

 

Medisinskrinet: I samarbeid med fastlege før vi reiste fra Norge, handlet vi inn det vi trodde vi kunne få bruk for på havet. Heldigvis fikk det ligge ubrukt helt fram til vi kom til Chuuk. Der måtte May Linn på en antibiotikakur, og det samme måtte Espen noen uker senere. Vi har også sysaker og kremer for diverse infeksjoner. Her må man ta med det man tror er nødvendig. Vi har ikke hatt problemer med sykdommer hjemme i Norge, og slik har det fortsatt på turen. Vi spiser lokalmat og drikker lokalt vann. Man blir nok vant til det meste, men det er ikke nødvendig å ta sjanser.

 

Fiskeutstyr: Vi kjøpte vår første fiskestang i Las Palmas. Med denne har vi dratt opp masse godt. Det eneste problemet er at vi mister veldig mange kroker. Vi må også legge bi for å klare å hale i land fangsten. Når det blåser mye er ikke dette alltid like lett. Så når vi kom til Tahiti måtte vi finne på noe nytt. Vi kjøpte derfor den tykkeste senen vi fant og kroker som passet til. Vi bruker for det meste blekksprut i forskjellige farger. Små blekksprut gir oss Tunfisk mens store gir oss Dorado. Senen er på ca 40-50 meter og henger fra pullerten på båten. Som avlaster bruker vi gummistrikk beregnet på harpun. Denne fester vi midtskips med karabinkrok. Får vi fisk nå er det bare og hale inn fangsten uten å røre seilene eller endre kurs. Dette er den billige måten å fiske på. Selvfølgelig skulle vi ønske oss riktig utstyr for havfiske. Men som alt annet koster dette også mye. Du skal spise mye fisk før det utstyret er tjent inn igjen.

 

Innsjekking: Når vi reiste fra Norge lurte jeg litt på hvordan dette skulle utføres i praksis. Nå når vi har seilt i over 2 år har vi gode rutiner og dette går da meget lett. En liten oppsummering av hva vi gjør når vi kommer til et nytt land.

Først kaller vi opp Port Control/havnemyndigheter og spør om muligheter for å komme inn i havna. De svarer som regel at dette er greit og gir beskjed til Immigrasjon, Toll, Karantene og eventuelt andre myndigheter.  Svarer de ikke så må man gjøre dette selv. Noen ganger må man legge til en brygge for innsjekking men som regel ankrer vi og tar jolla til land. Det de ønsker å se er utklareringspapirene fra siste hav og passen. De ønsker også mannskapsliste og litt info om båten. Vi bruker Målerbrev fra skipsregisteret og et eget word dokument der vi har skrevet all viktig informasjon og mannskapsliste. Vi har også kopier av passene våre, bevis at vi er forsikret og helsekortene våre. Vi har også båtførerbevis og vhf bevisene med oss.  Alt dette har vi samlet i en egen perm som vi tar med oss på land. Denne bør helst være vanntett. Noen ganger må vi betale til alle som kommer ombord. Dette varierer veldig fra land til land.  Vi har til nå ikke måtte bestikke noen når vi kommer til et nytt land.

Europa. De fleste plassene i Europa sjekket vi inn i havnen/marinaen vi kom til. Her blir informasjonen før inn i et dataregister som immigrasjon og toller har tilgang til. Veldig enkelt. Den eneste gangen vi ble sjekket av tollere var i Dunkerque i Frankrike. Her kom de faktisk to ganger og hilste på.

Kanariøyene. Enkelt her også. Man sjekker inn i marinaene man kommer til. Det eneste som vi ordnet ekstra var utsjekking fra Europa når vi seilte til Kapp verde. Dette dokumentet fikk vi ikke brukt for. Men det er greit å ha alt i orden.

Kapp Verde. Vi kom til Mindelo og her måtte vi for første gang gå runden til de forskjellige kontorene. Her ligger alle samlet i havna så det er meget lett. Folkene i marinaen viser deg hvor du skal gå.

Martinique. Den letteste plassen og sjekke inn. Man setter seg foran en pc og fyller inn all info. Deretter printer man ut noen ark og disse blir signert og stemplet. Det samme må man gjøre nor man seiler videre til neste land. Skal man endre på mannskapslisten ordnes dette enkelt her. De fleste ankringene har en restaurant eller et kontor med denne pcen. Utrolig enkelt.

Grenada. Her sjekket vi inn i Hillsborough på øya Carriacou som ligger nord for Grenada. Ankret nord for piren og tok jollla til land. Her må man gå fra kontor til kontor midt i byen og fyller ut alle papirer på veien.  Man får til slutt stempel i passene. Utsjekking gikk enklere. Vi sjekket ut fra Prickly Bay. Her har immigrasjon og toll samme kontor. De fyller ut alle papirer enkelt og greit.

Bonaire. Her går man til kontoret til tollerne i havna. De liker at man kaller dem opp på veien inn. Glemmer man dette, går det også veldig bra. Immigrasjon kommer ned til tollerne og alt ordnes derfra. Samme leksa når man skal seile videre.

Colombia. Vi stoppet i Cartagena. Viktig å kalle Port Control før man kommer inn. Det er veldig mange skip på vei inn og ut av havna i Cartagena. Her må man som alle andre plasser i Colombia ha agent. Folkene i marinaen ringer etter en for deg. Men som regel er det en som allerede hjelper andre seilere når du kommer. Gi beskjed i god tid før du skal reise. Sett en dato og da skal alt være i orden.

Panama. Her sjekket vi inn helt tilfeldig i San Blas. Tollere og immigrasjon kom ut til båten når vi lå ankret litt ulovlig noen dager. Man må også ha en cruising tillatelse for å seile i Panama. Den kostet xx$. Selv om man kun skal seile gjennom kanalen på kortest mulig tid må man ha denne. Vist ikke man sjekker inn i San Blas må dette ordnes på forskjellig kontorer i Colon. Her er det bare å sette seg i en taxi og ta runden. Skal man gjennom kanalen må man besøke forskjellig kontorer uansett.

Panama Kanalen. Som de fleste andre seiler som kommer til Colon lå vi med båten i Shelter Bay Marina. Herfra går det gratis buss til Colon daglig. Man kan bruke agent vist man ikke ønske å ordne alt selv. Dette er jo selvfølgelig mye enklere. Vi ordnet alt selv og sparte dermed noen kroner. Her er hva man må gjøre for å gå gjennom kanalen:

  1. Først besøker man Cristobal Signal Station som ligger ytterst i Container havnen. Drosjen kjører deg helt ut og venter på deg til du er ferdig. Dette tar bare noen få minutter.

Her gir man beskjed om at man ønsker å gå gjennom kanalen og må dermed få båten målt. Ta med dokumentasjon på båten.

  1. Dagen etter kaller man opp Cristobal Signal Station og får beskjed når målingen blir utført. De har egne folk som kommer til marinaen.
  2. Målingen blir utført og man får dokumentasjon på dette. Her får man også et eget registreringsnummer.
  3. Nå må man betale for gjennomfarten. Dette ordnes i banken som ligger utenfor Container havnen. Man måtte betale kontant når vi var der. Minibank i samme gate.
  4. Det neste man må gjøre er å få tak i dekk og 4 lang tau. Dekk får man i Colon. Tau var det ikke like lett å få tak i. Man kan leie av en av agentene eller spør om man kan låne noen av andre seiler. Det koster 60-70$ å sende dem med taxi tilbake fra Panama City etter kanalen er kryssett.
  5. Man må også få tak i 4 linehandlere. Her er det alltid andre seilere som ønsker å være med. Det kan også være en fordel å være med selv en tur før man tar egen skute gjennom kanalen.
  6. Dagen etter man har betalt for kanal passeringen ringer/kaller man igjen Cristobal Signal Station. Her får du oppgitt når du skal gå igjennom kanalen. Er man heldig er dette bare 2-3 dager frem i tid. Men når det er høysesong kan det gå over en uke.
  7. Til slutt er det bare kanalen igjen. Her møter man bare til avtalt tid og sted og alt går som regel knirkefritt derfra. Husk og kall opp Cristobal Signal Station når du er fremme ved møtestedet. Det hender at de glemmer deg.

God tur.

Galapagos. Her må man også bruke agent. Vil man besøke flere havner i Galapgaos må man søke om detter noen månder før ankomst. Agenten ordner alt det praktiske. Galapagos er dyrt, så vi besøkte kun Isla San Cristobal. Vi brukte en agent som heter Josef. Han ordnet alt papirarbeid men hadde veldig mye å gjøre så ting tok veldig lang tid. Vi fikk prutet ganske mye på kostnadene siden han rotet mye. Her må man bare ha veldig god tålmodighet så ordner det seg til slutt.

Påskeøya. Enkelt og greit. Man kaller opp Grendamarinen og de kommer ut med alle folkene til båten. Husk og kast alle freskvarer før du kommer frem.

Fransk Polynesia. Bruk agent. Vi prøvde selv, men betalingen av Bondet som skal dekke reisen hjem ble umulig å få til. Agenten ordnet alt rimelig og greit. Vi sjekket inn som vanlig på Gambier. Her skal man kun fylle ut noen papirer som skal sendes til Tahiti. Ring en agent når du kommer til Tahiti og alt ordner seg enkelt og greit.

Nuie. Her kaller man opp Nuie Radio og de ringer Immigrasjon og tollere. De møter deg på bryggen og du fyller ut alle papirer der.

Tonga. Ingen svarer når du kaller opp men legg deg ved Container brygga å gå opp til Tollerene. De ringer rundt og alle kommer ned til båten. Her kan det være lurt og ha litt brus og noen kaker. Det hender at de spør etter dette. Men dette er nok en ”tradisjon” som er på vei ut.

Fiji. Husk og send eget skjema før du kommer til Fiji. Skjemaet finnes på blant annet Noonsite. Vi sjekket inn og ut i Lautoka. Man ankrer utenfor havnekontorene og ordner alt på land. Vil man seile rundt på Fiji trenger man en crusing tillatelse. Dette ordnet vi i byen og tok 3 arbeidsdager. De tar overtidsbetaling etter 16.00.

Vanuatu. Vi stoppet litt ulovlig på Tana i to dager. Vi sjekket deretter inn i Port Vila. Kal opp Immigrasjon eller marinaen. De sender ut Karantenen. Han sjekker om du har ferskvarer om bord. Når dette er unnagjort må man gå til Immigrasjon og tollere. Immigrasjonen har kontorer i byen. Tollere har kontor en jolle tur unna i Container havna. Vi sjekket ut i Slammskdk. Her betaler man for hvor lenge man har vært i landet. Vi seilte deretter noen uker rundt i Vanuatu etter at vi hadde sjekket ut. Dette er helt normalt

Solomon Island. Vi seilte rundt her uten å sjekke inn.

FSM. Chuuk. Man må sende inn en søknad om å seile i FSM. Har man ikke søkt om dette, får man ikke lov til å bli mer en noen dager på Chuuk. Vi hadde søkt i god tid men ikke fått noen tilbakemelding da vi kom til Chuuk. Hadde heldigvis original søknaden i båten som vi viste frem når vi sjekket inn. Dette ordnet seg etter 24 timer ved brygga til havnesjefen. Fikk aldri noen svar på søknaden men vi fikk muntlig godkjenning. Ellers er Chuuk dyrt.

Palau. Kalte opp havna på vei inn og de ringte rundt til de rett myndigheter. Alle ventet på oss når vi kom til land. Fylte ut forskjellig papirer og betalte det vi skulle. Man kan være 3 måneder i Palau. Koster 50$ pr mannskap og 50$ for båten pr måned.

Indonesia. Før man kan seile til Indonesia må man ordne visa og CAIT. Vi brukt Bali Marina som agent og de ordnet CAIT for oss. Dette kostet 2 mil Rupi. Vi skulle bare være to måneder i Indonesia og kunne få turist visa når vi kom frem. Skal du være lenger må dette ordnes på forhånd hos en Indonesisk ambassade. Man må da ha brev og dette koster 2 mil Rupi pr person. Vi sjekket inn i Ternate. Her fikk vi ikke kontakt med noen på Vhfen. De lyttet vist ikke på kanal 16 der. Havnesjef besøkes først, deretter Karantene, Toll og Immigrasjon. Vi fikk 2 måneders visum og det var gratis. Når vi kom til Bali måtte vi sjekke inn på nytt. Eneste forskjellen var at vi ikke fikk besøk i båten av myndighetene. Her er det Immigrasjon, Toll, Havnesjef og Navy som skal besøkes. Vi betalte 50000 Rupi til karantene i både Ternate og Bali. Utsjekking er samme ruten men havnesjefen til slutt.

Chrismas Island.  Øya tilhører Australia og man må derfor ha Visum som må ordnes før man kommer frem. Dette ordnes lett på nettet. Man må også sende en e-post 24 timer før man kommer frem til Australske Tollere. Selve innsjekkingen ordnes på 5 minutter på brygga. Utsjekking ordnes på politistasjonen dagen før man reiser. Ingen myndigheter besøker båten så man kan beholde alt man har av ferskvarer.

Cookos Keeling Island. Hører også til Australia. Kommer man fra Christmas Island trenger man ikke sende en ny e-post. Innsjekking forgår i båten. Alt er unnagjort i løpet av få minutter. Utsjekking ordnes hos politiet noen dager før man har tenkt å seile videre. Avreise senest 48 timer etter den dagen man sier man skal reise. Det vil si at sjekker man ut på en mandag og sier man skal seile på onsdag, har man da 48 timer etter avtalt tid på onsdagen. Det vil si senest fredag. Ikke alle plasser man har like god tid.

Mauritius. Man kaller opp Port Control og de forteller deg hvilken brygge man skal legge til ved. Alle myndigheter kommer til båten. Enkelt og greit og kostet ingen ting.

Reunion: Vi ankom Le Port nordvest på øya. Her fikk vi ingen kontakt med havna men folk fra marinaen kom ettervært bort til båten og hilste på. Tollerne kom dagen etter og stemplet passene våre. Heller ikke her kostet det noe for klareringen.  

Sør Afrika: Vi kom til Richards Bay. Her kaller man opp Port Control 6 mil fra land. De gir besked om trafikk inn og ut av havnen og om man må vente eller bare forsette inn til Tuzi Gazi marina.. De ringer rundt til myndigheten som kommer ned til båten. Det kostet ingen ting å sjekke inn. Det kan ta noen dager før de kommer men alle trenger ikke å vente i båten. I Sør Afrika må man sjekke inn og ut i vær havn. Taxi sjåførene vet hvor du skal og det tar en time å kjøre rundt. I East London og Port Elizabeth ble alt ordnet i havna. Utsjekking i Cape Town kan være litt vrient. Man må ligge med båten i selve Cape Town. En annen mulighet er å bli med på regattaen Governors Cup som går til St Helena. Da ordner de alt med innsjekking på St Helena og utsjekking fra Sør Afrika. Man betaler 1250 Rand og da får man fri mooring på St Helena og fri bryggeplass i Fals Bay YC her i Simons Town. Det eneste negative er at man må feire jul og nyttår på havet.

St Helena. Vi seilte regata til St Helena og slapp dermed normal innsjekking. Imigrasjon og toll møtte oss ved mooringen og alt ble ordnet der og da. Utsjekking ordnet vi på toll kontoret i havna.

Tobago. Vi sjekket inn i Scarborough som er hovedstaden på Tobago. Her ankret vi opp og tok jolla i land. Tollkontoret er ved inngangen til havna mens imigrasjon er i cruise skip terminalen. Imigrasjon må besøkes førs og alle ombord må møte opp. Innsjekking kostet ca 150 TT$. utsjekking kan gjøres alene og koster ingen ting.

St. Vincent og Grenadinene. Vi sjekket inn i Clifton på Union Island. Her gjøres alt på flyplassen og koster ca 50 EC$. Det er kun skipper som må gå i land. Utsjekking gjorde vi på Bequia og kostet ingen ting. Samme papirer som skal fylles ut vær gang.

St Lucia. Her sjekket vi inn i Rodney Bay og alt ordnes i marinaen. Enkelt og greit. Samme prosedyre på utsjekking. 

Guadelope. Vi sjekket inn på Les Saintes og siden dette er fransk ordnes alt på data maskin. Maskinene står som regel sentralt plasert i innsjekkingshavnen. Her står den på internet kaffene som ligger i 2 etg i hovedgaten. Koster 1Euro.

Antigua og Berbuda. Vi sjekket i Falmouth Bay og alt ordnes i marinaen. Antigua er som siste land med i Eseacleare der all informasjon ordnes av skipper før man kommer til landet. Når du kommer frem printes alt ut og du signerer. Enkelt og greit. Innsjekking koster litt siden man betaler for ankring og avgift for nasjonalparken. Det er ikke lov å sjekke ut av Antigua på Berbuda lenger.

Sint Maartin. Vi sjekket inn i Simson Bay på Nederlandsk side. Her sjekker mann i hos havnssjefen rett ved brua. Man går først til Imigrasjon for å fylle ut papirer og få stempel i passene. Deretter går man til havnesjefen og betaler for ankringen. Samme rutine når man sjekkere ut.

BVI. Vi sjekket inn på øya Virgin Gorda og Groda Sound. Toll og imigrasjon sitter i samme luke. Man fyller ut masse papirer og betaler noen kroner til Imigrasjon. Man får kun 1 måndes visum på BVI men kan betale for en ny måned. Men da må man også betale for båten og det koster noen hundre dollar. Utsjekking er enklere. Da gir man fra seg et av de to skjemaene man fikk ved innsjekking. Det andre beholder man selv.

Canada. Vi sjekket inn i Halifax. Her ringer man tollen og de kommer til båten. Da får man stempel i passet og et kontrollnr som viser at vi har sjekket inn. Utsjekking er ikke nødvendig og man betaler heller ingen ting.

Grønland. Her sjekket vi inn i Julianhåb. Det eneste vi gjorde var og møte opp på politistasjonen og få stempel i passet. De er ikke så nøye på innsjekkingen her men kommer man fra Canada er det greit og bevise at vi reiste før visumet gikk ut.

Storbritania. Vi prøvde og sjekke inn i Stromness på Orkenøyen. Da fikk vi besked av havnesjefen at det latet han som han ikke hørte. Var bare mye papirarbeid og helt unødvendig for oss som er fra Norge.

 

Gjesteflagg, Når man kommer til et nytt land viser man respekt for landet med et gjesteflagg. De første månedene kjøpte vi disse når vi kom til et nytt land. Men etter Karibien ble dette mer og mer vanskelig. Prisen ble også høyere når vi kom ut i Stillehavet. Til slutt fant vi en nettbutikk som syr flagg til hele verden. Disse kostet 3$ pr stk. Butikken heter www.surplusinc.com/. Et lite problem med disse flaggene var at de kom med en tynn pinne festet på som flaggstang. Så de var ikke helt beregnet på å svaie fra salingshornet. Dette ordnet vi lett med litt flaggline sydd fast i topp og bunn. Andre båter vi har truffet har sydd disse flaggene selv. Da har man også noe å finne på under overfarten til neste land.

 

Sikkerhetsutstyr: Om bord i Maggie har vi en 8 manns redningsflåte fra Zodiac som ligger på dekk. I tillegg har vi en grab- bag med litt mat, drikke, teppe, kompass, gps, vhf, satellitt telefon og andre ting man kan trenge viss uhellet er ute. For å påkalle hjelp uten om vhf og ssb, har vi Epirb. Vi har begge vær sin Baltic redningsvest med sikkerhetssele. Denne har vi alltid tilkoblet til båten på nattevakten, og ellers når vi er alene på vakt.

 

Byssa: Komfyren om bord i Maggie har to bluss og stekeovn. En solid bøye framfor komfyren, gjør at det er lett og holde seg fast ved stor sjøgang. Vi har monter en vifte med kullfilter og lys over komfyren. Dette hjelper litt mot steke os, men egen gjennomføring hadde nok vært det beste. Det er to vasker med salt og ferskvann på fotpumpe. I tillegg har vi elektrisk pumpe. Siden benkplassen om bord er begrenset har vi monter et ekstra bord som kan felles ut. Da har vi nesten doblet benkplassen. Vi har kjøleboks og kjøleskap. Begge brukes når vi har besøk om bord, og når vi skal har masse ferskvarer for en lenger etappe. Strømforbruket kan da til tider være høyt. Komfort er viktig.

 

Gass: Vi hadde med oss 2 flasker på 10 kg hver fra Norge. Disse er av kompositt og ruster ikke. Vi hadde ingen problemer med å fylle disse før vi kom til Vanuatu. Her måtte vi kjøpe ny flaske med standard kobling. Dette er stålflaske som ruster veldig. Vi håper snart vi finner en plass vi kan fylle de norske flaskene igjen. Vi har gassgrill på hekken der den ene flasken står. De to andre står i ankerbrønnen. Regulatorene til de norske flaskene tåler ikke saltvann så veldig bra, men en dusj med WD40 nå og da gjør at de fortsatt fungerer. Men vi har fått nye hjemmefra, så det er nok på tide å bytte de ut snart. Slangen byttes en gang i året. Sol og saltvann tærer veldig på gummien, så slange av god kvalitet er viktig. Vi har fjernstyrt avstegningsventil på gassen som styres fra byssa.

 

Leketøy: Når vi ligger på ankringer rundt omkring, må vi jo finne på noe. Vi har komplett dykkerutstyr til 2 stk som brukes titt og ofte. Men vi har ikke egen luftkompressor, så fylling av tankene er ikke alltid like lett. Derfor blir det kun dykking når vi er på plasser der dette er mulig. Dykkermaske og svømmeføtter bruker vi ellers over alt. Det er jo et fantasisk liv under overflaten. Vi har også 2 kajakker som vi kjøpte på Tahiti. Gjennom hele Mikronesia brukte vi kun disse for å komme oss i land. De tar ikke stor plass, og er laget i hard plastikk, og tåler derfor en støyt.

På Fiji fikk vi også kjøpt oss Kiter. Disse har vi ikke fått brukt så mye som vi håpet. Vi fikk testet de på Musket Cove på Fiji i en uke. Etter det har vi ikke funnet egnede plasser for nybegynnere. Det bør helst være sandbunn og ikke for dypt. 1 meter er perfekt. Dette fant vi på Helen Reef, men vinden var ikke helt på vår side. Cookos Keeling ble plassen vi lært og Kite. Her blåste vinden 20 knop det meste av tiden og dybden lå på jevne 1 meter med sand. Perfekt.

Om bord i Maggie har vi også 2 sykler. Disse brukte vi flittig i Europa, men også når vi ligger i større byer brukes de ofte. På Palau sto de på land under hele oppholdet på 3 måneder. Når man må rundt hele byen for å finne de rette reservedelene eller man ønsker seg en liten trimtur er det utrolig lettvint med sykler. Vi har dessverre ikke stueplass til de under dekk. Så når de skal brukes etter noen måneder på dekk må de smøres og vaske før godt bruk. 

 

Linker:

Båter vi har møtt på turen:

Leahnis, Norsk båt

Ella, Norsk båt

Alona, Norsk båt

Harry Z, Norsk båt

Aries, Norsk båt

Fri Inspirasjon, Norsk båt

Kiliko, Norsk Båt

Ilddåp, Norsk båt

Avventura, Norsk båt

Rikaros, Norsk båt

La Familia, Norsk båt

Kuheli, Svensk båt

Mare Liberum, Svensk båt

Ivalu, Tysk båt

Schnaps, Fransk båt

Takalani, Sør Afrikansk båt

Architeuthis, Amerikansk båt

Pacific Bliss, Engelsk båt

+ mange, mange flere

 

Informasjonssider:

Noonsite, informasjonside om de fleste havner og land

Sailaway

Seiltur

Sorgenfri

Beste dykkerplasser

Værsider:

Yr, norsk side med værmelding for alle land

Passage Weather, værmelding til alle hav

Båtutstyr:

Flak.no, leverer båtutstyr til de fleste norske båtbutikker

Seatronic, norsk nettbutikk

Budget Marine, nettbutikk og flere butikker i Caribien

 

 

 

 {rokcomments}

 

Utskrift